Jeg klarer ikke å konsentrere meg!
Problemet er kje i skallen din. En guide til overskudd og fokus. Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg husker ikke hva min kollega ba meg gjøre før lunsj. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er for mye. Jeg er overveldet. I det siste har jeg fått mange henvendelser av personer som sliter med konsentrasjon og hukommelse. Noen lurer på om de har fått en nevrologisk sykdom. I de aller fleste tilfeller klarer vi å utelukke dette i samarbeid med lege eller nevropsykolog. For de fleste er ikke problemet hjerneorganisk, men et symptom på at livet er for fullt. Dette får meg til å tenke på Stein Torleif Bjella sin låt «Lite peng». «Problemet er kje i skallen din» synger han. Problemet ligger utenfor skallen: for lang TO-DO liste, for mange forpliktelser, for spredte ambisjoner, for mange «ja, jeg tar den også».
Hva trøkker på? Hvis du var på mitt kontor med konsentrasjonsvansker, stress og overveldelse, ville jeg spurt deg nærmere om hva som foregår i livet ditt. På jobb. I familien. Hva er det som trøkker på akkurat nå? Mange avviser spørsmålene mine med: «Alle har det travelt» eller «Jeg må jo tåle såpass». Men folk tåler ikke såpass. Tvert i mot fører høyt trøkk i livet, kombinert med lite oversikt og kontroll, forutsigbart til betennelser/infeksjoner i kroppen, angst/depresjon og utmattelse. Konsentrasjonsvansker hører med i denne cocktailen av mentalt, kroppslig og emosjonell overstrekk.
For mange er det ikke opplagt hva i arbeidet, familien eller i livet ellers som er årsaken til overveldelsen. Det er kombinasjonen av alt som foregår, ofte toppet av en nylig hendelse: en krangel, en som har forlatt deg, et prosjekt som gikk til helvete på jobb eller en du bryr deg om som har blitt syk. Det kan nesten være hva som helst som får begeret til å renne over.For å hente deg inn igjen, må vi finne ut hvilke forpliktelser eller ambisjoner som må slippes. Vi må finne ut av hva som er viktig å holde fast ved, sånn at vi kan kutte det som er overflødig, unødvendig og utmattende. Send meg gjerne en mail på even@everymind.no , så kan jeg sende deg spørsmålene jeg bruker for å kartlegge hvilke forhold i livet som bidrar til stress, overveldelse og slitenhet. Disse spørsmålene kan i det minste gi deg en pekepinn på hvor du bør søke videre. Diagnose: Mangel på hvile og fritid Langt ut i den grønne diagnosemanualen som står på mitt kontor finner jeg «Z73.2 Mangel på hvile og fritid». Dette er en treffende betegnelse på mange av de jeg møter. Hvis du tar armhevninger, vil du etter hvert som du blir sliten, kjenne smerte, ubehag og muskelkramper. Overstrekker du deg, verker kroppen og tvinger deg til å restituere. Når du gir det du har i jobb eller i familien, så strekker du deg mentalt og emosjonelt. Problemet er at det er vanskelig å fange opp signalene som forteller deg at du trenger restitusjon og hvile. Derfor har vi uttrykket «gå på veggen». Du fortsetter å strekke deg og merker ikke at det er for mye før det plutselig smeller. Det er mulig å lære seg signaler på at du overstrekker deg og trenger hvile: Den murrende spenningen i kjeven, lunta som har blitt noen meter kortere, mindre engasjement og lyst (inkludert lyst på sex) og konsentrasjonsvansker. Dette er signaler på at du bør gå fra multi-tasking til Zero-tasking, det vil si surre mer rundt uten noe å gjøre. Hvis du har ting du liker å holde på med, uten at det gir inntekt, anerkjennelse fra andre eller involverer konkurranse, kan det også være god medisin. Mentale pushup som styrker konsentrasjon Etter å ha brukt mye tid på alle de ytre årsakene til overveldelse og konsentrasjonsvansker, vil jeg i noen tilfeller anbefale å jobbe med å redusere indre årsaker til stress. En av de best dokumenterte tingene du kan gjøre for å redusere stress, er å bruke litt tid hver dag der du trener oppmerksomheten. Dette går under mange navn: meditasjon, oppmerksomhetstrening, mindfulness, øvelser i nærvær, yoga. Denne typen trening brukes i mange ulike sammenhenger: Norske jagerflypiloter, lederutvikling, toppidrettsutøvere og på norske sykehus.
Mindfulness-basert meditasjon har gjennom vitenskaplige undersøkelser vist seg å være en effektiv tilnærming til å redusere stress. Forskere har også sett på hvordan treningen fører til endringer i hjernens struktur og funksjon, tester av hukommelse og konsentrasjon og hvilke endringer deltagerne opplever rent subjektivt. De finner holdepunkter for at mindfulness kan:
1) Bedre konsentrasjon (evnen til å holde fokus på en ting av gangen og håndtere distraksjoner)
2) Bedre kroppsbevissthet (kontakt med sanser, pust og følelser)
3) Bedre håndtering av følelser (økt aksept og toleranse for vanskelige følelser, ikke så lett revet med av følelser)
4) Endring i selvopplevelse (økt evne til å observere tanker, følelser og impulser som noe som stadig endrer seg og ikke definerer hvem du er)
5) Selvmedfølelse (evnen til å ta godt vare på deg selv når du har det vanskelig)
Når vi styrker disse kapasitetene blir det lettere å leve et liv der du føler at du velger selv hvordan du skal leve. Du blir ikke like lett revet med av ytre krav og forventninger, stress eller indre impulser og vaner. Det blir enklere å lede seg selv, og dette er en forutsetning når en skal lede andre eller ta vare på andre. Mindfulness kan hjelpe deg bli bevisst forhold i livssituasjonen din som ikke er som de skal, men kan ikke erstatte aktiv handling for å forbedre din situasjon. Mindfulness for å «tåle mer» eller «klare mer», er som hovedregel et dårlig utgangspunkt. Hvordan går jeg videre? Hvis du ønsker hjelp til å endre aspekter ved livet ditt som skaper overveldelse og konsentrasjonsvansker, se nærmere på kurset «Overskudd og fokus». I dette kurset går vi også nærmere inn på hvordan du kan trene oppmerksomheten din gjennom øvelse.
