Terapi - et psykologisk laboratorium
Det er mange tanker og forventninger om hva terapi er for noe. Jeg liker å tenke på terapi som et laboratorium hvor vi er to stk mennesker som skal forsøke å finne ut av hvordan ting henger sammen og hvordan vi kan hjelpe klienten ut av det som er vanskelig. Det fine med denne metaforen er at vi er to likeverdige parter som tilstreber å utforske fenomener med aksept, nysgjerrighet og empati. Vi kan også utforske og dele ting som ikke er så vanlig der utenfor laboratoriet. For eksempel, hvordan følelse det egentlig å sitte her sammen med meg og utforske dette. Hva slags følelser og tanker er det som blir aktivert på innsiden av deg akkurat nå? Dette er utrolig nyttig informasjon, for det forteller oss om hvordan hjernen forsøker å predikere situasjonen basert på "gamle data".
La meg kort fortelle hva jeg mener med "gamle data". Jeg vet ikke om du husker hvordan det var, men da du skal lære å sykle, så var det trolig et helvete. Jeg husker lite av min egen kronglete vei til å lære meg å sykle. Men, jeg har hatt gleden av å lære mine to barn å sykle. Det begynner med alt annet enn mestring; sinne, tårer og skrubbsår. Men, etter hvert går det fint. Og, når barna etter hvert prøver å sykle på en ny sykkel, så vipps - på magisk vis har hjernen overført all informasjon fra tidligere sykkel til den nye sykkelen. Vi slipper altså å lære å sykle på nytt. Og det uten at du ofrer det en bevisst tanke.
Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg bruker så mye plass på å skrive om sykling? Det er fordi det er et godt eksempel på hvordan læring foregår. Det samme skjer nemlig i relasjoner. Bare at det er enda mer komplisert. Så, når jeg sitter sammen med en klient og forsøker å bli bedre kjent med denne personen, så vil hjernen til denne klienten hente frem alle minner om tidligere relasjoner, da spesielt fra de nære relasjonene. Akkurat som med syklingen, så foregår dette også ubevisst. Det gjør at gamle følelsesmessige mønstre blir aktivert, og det er disse temaene som må komme opp til bevisstheten, for å komme til bunns i de underliggende årsakene til problemene. Dette kan være skummelt å utforske disse temaene, og det er derfor det er viktig å huske på at i det psykologiske laboratoriumet skal utforskningen foregå på et fundament av nysgjerrighet, aksept og empati. Ingen kan bestemme hva slags følelser eller tanker som dukker opp, det er bare handlingene våre vi har viljestyrt kontroll over. I terapi er det derfor veldig nyttig å bruke relasjonen man har til psykologen sin, til å utforske hvordan hjernen din fungerer i forhold til følelser og relasjoner. Og når de gamle mønstrene kommer til overflaten er det mulig å endre på dem. Akkurat hvordan dette skjer skal jeg skrive mer om i et annet innlegg.
