Iblant har man søvnvansker som en konsekvens av andre psykiske plager, som blir mer en utløsende årsak. Dette kan være angst, depresjon, reaksjoner på konflikt på jobben osv. Søvnen blir det vi kaller en sekundær plage. I slike tilfeller kan det være en god idé å akseptere at søvnvanskene er en naturlig konsekvens av de utløsende plagene, og hvis man får hjelp med de utløsende plagene, vil ofte søvnvanskene gå over av seg selv. Noen ganger kan man ta tak i plagene på egen hånd og noen ganger kan man ha god nytte av å snakke med en psykolog som kan hjelpe deg med dette. Når du leter etter en psykolog, så er det et par ting som er viktige: Personkjemi – stol på magefølelsen din. Hvis du ikke l

Det er mange grep man selv kan ta for å bedre søvnen sin, og i noen tilfeller vil disse relativt enkle grepene ha god og varig effekt. Ett slik grep er trening. Det som har best effekt er trening som innebærer at du får opp pulsen og gjerne over litt tid, altså kondisjonstrening. Med andre ord løping i intervaller, lange løpeøkter, svømming, sykling osv. Interessant nok tar det litt tid før jevnlig trening har effekt på søvnen, men etter 1-3 måneder med trening 2-3 ganger pr uke, vil de fleste merke at det har en positiv effekt på søvnen. Hvis ikke dette hjelper, så les våre andre tips til søvnvansker, eller forsøk gå til everymind.no for å prøve den mest effektive behandlingsformen for søvn

Har du mye å tenke på om dagen slik at det er vanskelig å konsentrere seg på jobb eller være oppmerksom på familien når du kommer hjem? Mange opplever at travelhet, tankekjør og distraksjoner gjør det vanskelig å falle til ro i den aktiviteten man holder på med. Enten det er å sette deg inn i kompliserte problemstillinger på jobb eller være oppmerksom sammen med barna på ettermiddagen. Hvis du lett lar deg fange av egne tanker, så vil det også påvirke søvnen din. Å sove innebærer å gi slipp på sinnets aktiviteter: bekymringer, grubling, planlegging og problemløsning Du kan trene din evne til å være våken og tilstede, f.eks. gjennom meditasjon, og dette vil gjøre det lettere å sove. Her kan d

Mange er med rette opptatt av å optimalisere søvn. Bedre søvn er kanskje det beste enkelttiltaket du kan gjøre for å få mer overskudd og bedre psykisk helse. Samtidig kan noen forsøk på optimalisering, slå negativt ut. Søvn-apper har blitt populære fordi du da kan anslå hvor mye du sover, og undersøke om søvnen din henger sammen med andre aspekter i livet: energinivå, treningsutbytte, produktivitet. Problemet med søvn-apper er at de avhenger av smarttelefonen. Og smarttelefonen ødelegger søvnen din ved å friste deg til å sjekke e-post, sosiale medier, nettaviser og netflix. For å få sove må jobben, venner og fiender ut av senga di. Legg igjen telefonen på badet! Det er to vanlige protester m

«Jeg er så stressa» var en av de vanligste henvendelsene jeg fikk da jeg begynte å jobbe som psykolog. De siste årene virker det for meg som at dette er blitt byttet ut med «jeg er så sliten». Vi lever i tretthetens tid. Vi er overveldet og mangler energi. Hvis man forblir i denne overveldelsen og slitenheten for lenge, kan man komme til et punkt der man blir kronisk utmattet eller utbrent. Ved utbrenthet/utmattelse klarer du ikke lenger å hente deg inn igjen ved å hvile eller sove, og du klarer ikke lenger å jobbe eller delta i familien slik du ønsker. Noen opplever også en kronisk sykdomsfølelse i kroppen, muskelsvekkelse og smerter i muskler og ledd. Det er mye du kan gjøre for å hindre u

Gjennomgangen av 101 studier med over 8.000 deltagere viser at et 8 ukers kurs i nærvær (Mindfulness Based Stress Reduction) fører til bedre psykisk helse (eks. reduksjon i angst) og bedre fysisk helse (eks. bedre søvn). Even Halland, psykolog og partner i Everymind, har som en del av et forskningsteam lagt frem en av tidenes største rapporter om effekten av å trene nærvær: Evnen til å være oppmerksom og vennlig. Rapporten: https://campbellcollaboration.org/media/k2/attachments/0107_De_Vibe_Mindfulness_update_review.pdf Even deler sin kompetanse om nærværstrening i kurset Finn Fokus.

Når hjernen vurderer en situasjon/tilstand som farlig, utløses en angstreaksjon med følgende kroppslig aktivering. Kroppen går i en form for beredskapsmodus. Når dette skjer er vår instinktive handling å forsøke å nøytralisere faren ved å bruke ulike former for mestringsstrategier, deriblant unngåelse. Ved å bli mer bevisst på hvordan du reagerer og hvilke handlinger du tyr til, kan du gjøre noen grep som på sikt vil virke reduserende på angsten. Antagelsene, som ligger til grunn for angsten, responderer på hva du gjør. Når du unnviker, eller bruker ulike mestringsstrategier for å dempe angsten, underbygges antagelsen om at situasjonen/angsten er farlig. Selv om dette kanskje hjelper på kort

Mange som kommer til oss sliter med at de sover lett søvn, der det er uklart for dem om de sover eller ikke. De vil typisk også oppleve at søvnen ikke er særlig effektiv eller tilfredsstillende. I slike tilfeller anbefaler jeg alltid å definere denne «slumresøvnen» som ikke-søvn. Det du gjør da, er å stå opp og gjøre noe annet inntil du blir så trøtt at du får sove igjen. Gjør du dette konsekvent, vil du bli trøttere enn du var før, og denne trøttheten vil hjelpe deg å gå dypere ned i søvn. Så du må lide litt, men det er verdt det!

La oss snakke litt om sovemedisiner. For det første; når du ikke får sove, er det 100% naturlig og forståelig at du gjør alt du kan for å sove. Dette innebærer også å bruke sovemedisiner. Problemet med sovemedisiner er at effekten går over etter noen få uker, og du kan oppleve en psykologisk avhengighet til dem. Når du går av sovemedisinene, vil du typisk merke at du sover enda dårligere igjen i en periode. Mange går da tilbake til sovemedisinene. Det siste med sovemedisiner, er at de gir en dårligere søvn enn naturlig søvn gir. Du kjenner deg rett og slett mindre uthvilt. Så det er en god idé å finne måter å avslutte bruk av sovemedisiner, men da fortjener du også å få sove! Mange oppdager

Hvis du ønsker å sove bedre, så lev som om det var 1950-tallet fra klokken 20 hver kveld. De fleste som kommer til oss for hjelp med søvn bruker kvelden og natten til TV, mobil eller datamaskin. Det er som å klippe hull i fallskjermen før du skal hoppe ut av flyet! For det første assosierer hjernen din datamaskin og ofte mobiltelefon med jobb. Og hjernen bruker lang tid på å gå ut av arbeidsmodus. Har du først kommet inn i arbeidsmodus, vil du merke hvordan hjernen elsker å gruble over hendelser fra jobben, selvangivelsen, økonomien din og andre problemer. Hjernen går inn i arbeidsmodus. Og det forstyrrer søvnen. For det andre blir hjernen din stimulert av lyset fra skjermen til mobiltelefon

Det kan gjøre godt når populære idrettsfolk og verdenskjente ikoner forteller om motgang og problemer. Tim Ferriss har solgt millioner av sine selvhjelpsbøker om hvordan man kan optimalisere sin egen kropp, psyke, inntekt og produktivitet. Et problem med disse bøkene er at man kan få inntrykket av at livet består av enkle årsakssammenhenger: så lenge man gjør X, så vil Y følge. "Stå opp kl. 05.00 hver morgen og gjør 100 push-ups, så vil du oppnå selvdisiplin, god helse og tiltrekke deg en kjæreste". Slik er det ikke. Derfor er det lettende at han også forteller om sine 50 + episoder med depresjon, og hvordan den filosofiske retningen stoisisme hjelper han når han blir deprimert igjen. https:

Reaktiv modus Email is everybody elses TO-DO list for you - Ashton Kutcher De fleste av oss tilbringer det meste av døgnet i en reaktiv modus: Vi reagerer på det den siste e-posten, SMSen, telefonsamtalen eller blogginnlegget. Vi er i en tilstand av konstant distraksjon. De fleste i denne modusen opplever at de er under stort press, at de hele tiden ligger bakpå og at arbeidet er kaotisk. I en reaktiv modus er det vanskelig å sikre fremgang i prosjekter som krever konsentrasjon, dybdeforståelse og kompleks tenkning. Vi er typisk lite fornøyd med eget arbeid og opplever betydelig psykisk og fysisk stress. 1 times arbeidsdag First thing in the morning is when I'm at my mental best, and when I'