– If diets worked, we would be thin already Sandra Aamodt Boken 50 ways to soothe yourself without food begynner med beskrivelse av Rachel sin trøstespising/stress-spising: – På dager som i dag, så kan jeg spise alt som ikke er spikret fast i gulvet. Jeg sniker meg inn på kjøkkenet etter at jeg har lagt ungene. Jeg søker gjennom kjøleskapet etter noe å spise. Jeg forteller meg selv at jeg fortjener å spise noe etter en så hard dag. Jeg fortjener noe som kan få meg til å føle meg godt. Å spise noe får meg til å føle meg bra. Det gir umiddelbar glede. Jeg glemmer alle pliktene mine og stresset mitt. Og når siste rest er borte, så føler jeg fortsatt at jeg trenger noe annet. Så jeg finner noen

Velg bort luksus og umiddelbar nytelse. Hvordan skal vi håndtere at livet består av skuffelser, lidelse, kjedsomhet, stress og motgang? En mulighet er å gjøre noe som gir deg umiddelbar nytelse. Her kommer noen velutprøvde metoder: Kjøpe noe Klikke på noe (en skjerm) Se på noe (netflix) Google noe Spise noe Game Onanere Hvis dette funker for deg, så trenger du ikke mitt mest upopulære råd. Hvis du derimot kjenner at det er noe utilfredsstillende eller til og med ødeleggende med disse strategiene, så kan du lese videre. Et slitsomt jag etter nytelse Å søke umiddelbar nytelse er både naturlig og gjenkjennelig for alle. Problemet med å kjøpe noe, spise noe eller trykke på for å få det bra, er a

Du går mot kassa på Rema 1000 med stor handlekurv. Du har dårlig tid. Rett før du kommer frem løper det en kar forbi deg og steller seg foran deg i kø. Hvordan reagerer du? Hvis du er som de fleste av oss, så tenker du at slike handlinger dreier seg om at han er en drittsekk. Eller at han er egoistisk, hensynsløs eller i beste fall ikke spesielt sosialt intelligent. Vi elsker å forklare andres handlinger ut i fra hvem de er som personer.. Når vi selv oppfører oss som drittsekker i kassa på Rema 1000, så forklarer vi derimot dette med omstendighetene: Jeg hadde dårlig tid! Jeg hadde fått beskjed om at Mamma er lagt inn på sykehus! Jeg var så sulten at jeg ikke klarte å tenke klart! Det er vik

Hvorfor selvkritikk kan være bra for deg. Selvkritikk er det vi psykologer kaller et transdiagnostisk fenomen. Det betyr at det går igjen i mange psykiske lidelser og problemer. Også for personer som ikke opplever angst eller depresjon, kan selvkritikk (jeg er dum, lat, feig og mindreverdig) være svært ødeleggende for hvordan vi har det og hva vi våger å gjøre i livet. Selvkritikk kan eksempelvis hindre deg i å følge dine ønsker og behov, fordi du betviler din egen selvverd. Å oppleve at du grunnleggende sett er god nok uansett hva du presterer i livet, beskytter deg derimot mot nedturer når du gjør feil eller ikke oppnår det du ønsker. En vanlig misforståelse er at du skal beskytte deg mot

Dette er et typisk utsagn som kommer når vi snakker om følelser i terapi. OK, følelser kan være irrasjonelle, de kan bli sterke i situasjoner der vi ikke ønsker at de skal være det, men, hvordan har du det når du ikke forholder deg til følelsene dine? Hvordan funker det å stenge dem av eller rasjonalisere dem bort? Uansett, om vi liker det eller ikke, vi er emosjonelle og relasjonelle vesener, det ligger dypt integrert i hjernestrukturene våre. Forsøker man å jobbe mot følelsene sine, er det å jobbe mot noe som er naturlig og medfødt. Følelsessystemet er der for å hjelpe deg med å navigere og håndtere relasjoner og hendelser i livet. Gi deg selv noen minutter til å tenke over hvordan følelse