Hvordan er ditt forhold til deg?

Som sosiale flokkdyr er vi vant med å tenke på andre; hvordan andre er, hva som ligger bak deres tanker og handlinger, og hva de tenker om oss. Vi kan tenke på hva vi ønsker de skal tenke om oss. De fleste av oss har et ønske om å bli likt av andre - kanskje til og med bli beundret. Som mange har erfart henger forholdet til andre i stor grad sammen med hva slags forhold en har til seg selv. Hvor ofte stopper vi opp og reflekterer rundt forholdet til oss selv?

Folk flest vil ikke ha venner som behandler en dårlig, ei heller kjærester/ektefeller. Hvorfor skal vi da akseptere å ha et destruktivt forhold til oss selv? Det er påfallende hvordan mange avviker fra sine verdier og ønsker når det gjelder forholdet til seg selv. Tidligere forsøkte jeg å argumentere mot klientene mine når vi snakket om dette temaet. Det var som å be om bråk og jeg ble ofte stående fast i en kamp mot en iboende motstand mot endring. Viljen til endring ble ofte hos meg og ikke hos den som eide problemet. Nå har jeg begynt å undre meg mer og spørre om hva slags forhold de egentlig ønsker å ha til seg selv. Da får som oftest pipa en annen lyd.

Ved å reflektere over hvordan vi ønsker å behandle oss selv, blir det også tydeligere for oss hvordan vi ikke gjør det og hva det gjør med oss. Dette gjør også at det er lettere å ha eierskap til problemet. Endringen starter når vi innser hvordan vi behandler oss selv i strid med våre verdier og ønsker. Da blir det lettere å gjenkjenne gamle vonde mønstre og samtidig ta et tydelig standpunkt mot disse.