Du er perfekt akkurat slik du er, og det er rom for forbedring


Hvorfor selvkritikk kan være bra for deg.

Selvkritikk er det vi psykologer kaller et transdiagnostisk fenomen. Det betyr at det går igjen i mange psykiske lidelser og problemer. Også for personer som ikke opplever angst eller depresjon, kan selvkritikk (jeg er dum, lat, feig og mindreverdig) være svært ødeleggende for hvordan vi har det og hva vi våger å gjøre i livet. Selvkritikk kan eksempelvis hindre deg i å følge dine ønsker og behov, fordi du betviler din egen selvverd.

Å oppleve at du grunnleggende sett er god nok uansett hva du presterer i livet, beskytter deg derimot mot nedturer når du gjør feil eller ikke oppnår det du ønsker. En vanlig misforståelse er at du skal beskytte deg mot selvkritikk ved å tenke at du allerede er flink og god på alt du foretar deg. Tvert i mot innebærer selvaksept at du er like mye verdt uavhengig av om du er flink/god eller ikke. Hvis du gjør deg avhengig av å tenke at du er god på alt du foretar deg for å føle deg bra, så fratar du deg selv muligheten for vekst og læring.

Hvis du virkelig aksepterer deg selv med alle dine begrensninger og mangler (som vi alle har), så ligger veien åpen for en vitaliserende form for selvkritikk. Et godt liv innebærer å være i utvikling og modning: f.eks. ved å lære nye ferdigheter eller å forbedre dine relasjoner (som forelder, partner og medmenneske). Denne formen for modning innebærer å ærlig undersøke hva du ikke får til i dag. Å være kritisk til deg selv og betvile deg selv.

La meg forklare hva jeg mener med noen eksempler fra mitt eget liv. Som Pappa må jeg være modig nok til å innrømme at mine reaksjoner ikke alltid er det som er best for barna mine. Som kjæreste må jeg utforske hvordan jeg bidrar til konflikter. Som squash-spiller må jeg kritisk undersøke hvordan fotarbeidet mitt bidrar til at jeg kommer på etterskudd. Som psykolog må jeg stadig betvile min evne til å hjelpe, for å utvikle min kompetanse. Forskjellen fra det vi vanligvis tenker på som selvkritikk er at jeg ikke går til angrep på min egen verdighet når jeg kritisk undersøker mine begrensinger.

På denne måten åpner selvaksept opp for en vitaliserende form for selvkritikk som ikke dreier seg om din verdighet. Tvert i mot opplever jeg i eget liv at denne formen for selvkritikk fører til positive handlinger som fører til styrket selvverd. En Mamma som ber om unnskyldning for å overreagere, er åpen for at vi alle gjør feil i foreldrerollen og har tilstrekkelig kjærlighet til seg selv og sine barn til å tåle en kritisk undersøkelse av seg selv. Relasjonen til både barnet og til seg selv blir bedre som et resultat av dette.

Oppsummert:

Elsk deg selv som person, og tvil på deg selv som Pappa/Mamma, kjæreste, squashspiller, [fyll inn ditt eget forbedringsområde her]*

Stjålet fra tittelen på Nissen Lie et al. (2017) sin artikkel «Love yourself as a person, doubt yourself as a therapist».

Utvalgte innlegg
Nylige innlegg
Arkiv
Følg oss
  • Black Instagram Icon
  • Black Facebook Icon

© 2017 Everymind

  • Black Instagram Icon
  • Black Facebook Icon