Hvordan håndtere angst

Når hjernen vurderer en situasjon/tilstand som farlig, utløses en angstreaksjon med følgende kroppslig aktivering. Kroppen går i en form for beredskapsmodus.

Når dette skjer er vår instinktive handling å forsøke å nøytralisere faren ved å bruke ulike former for mestringsstrategier, deriblant unngåelse. Ved å bli mer bevisst på hvordan du reagerer og hvilke handlinger du tyr til, kan du gjøre noen grep som på sikt vil virke reduserende på angsten.

Antagelsene, som ligger til grunn for angsten, responderer på hva du gjør. Når du unnviker, eller bruker ulike mestringsstrategier for å dempe angsten, underbygges antagelsen om at situasjonen/angsten er farlig. Selv om dette kanskje hjelper på kort sikt, er dette med på å forsterke angstmønsteret. Om du gjør det motsatte, lar angsten komme med så mye kraft den vil, og gjerne forsøker å gjøre angsten sterkere, trekker du de underliggende antagelsene i tvil. Hjernen blir nødt til å revurdere antagelsene. Det som er viktig her er at du klarer å bli værende i situasjonen til angsten begynner å gå ned av seg selv. Da vil angsten på sikt bli mindre intens og skremmende og det er gjennom denne tilnærmingen at hjernen kan lære at de kroppslige reaksjonene (angsten) eller situasjonen ikke er farlig. Det må erfares, gjentatte ganger og ikke bare forstås gjennom logikk.

Så om du har angst for noe og kjenner du har lyst til å unngå situasjonen, eller bruke noen typiske strategier for å håndtere angsten, utfordre deg selv og se hva som skjer. Angsten vil trolig stige høyere enn vanlig, men den vil nå et toppunkt og etter en stund vil den synke igjen - helt av seg selv. Angst er ubehagelig, men den er ikke farlig.